Ut fra svar på innvendinger i boka 'Gå og fortell' (Hermon forlag; Oddvar Søvik)

Innvending I. Det ondes problem: Enten kan Gud gjøre slutt på det onde, men ikke vil: da er han ikke god eller 'Han vil, men kan ikke gjøre det': da er han ikke allmektig.

Logisk i øyeblikket, men tar ikke inn over seg Tidsperspektivet: Gud kan, men vil ikke gjøre det nå! Grunnen er at Han ønsker at flest mulig skal bli frelst -2.Pet3v9. Selv om ikke vestlige medier får det med, er vi inne i tidenes vekkelsesperiode: Hver dag får over 300.000 mennesker høre evangeliet, og minst 100.00 blir kristne daglig: Det gir 36 millioner nye kristne pr. år!


Ofte tenker ikke de som spør verken over sin egen rolle i problemet eller andre mennesker: Om vi spør om de virkelig ønsker at Gud gjorde slutt på det onde i natt: Ville de være i live i morgen da?
Bibelen lærer at det gode og onde er så tett sammenfiltret i verden, at det er uråd å skille det. Lignelsen om ugresset i hveten (Matt.13v24-30). Ut fra hva Bibelen forøvrig lærer, vet vi at "alle har syndet og mangler Guds herlighet"Rom3v23.
At Gud tok sjansen på å skape mennesket, selv om han visste de kunne gjøre ondt og bringe det inn i menneskets tilværelse, viser at han heller ville tilbes frivillig enn av noen som ikke kunne annet. Han hadde dessuten en plan fra starten av, om å gjenforene mennesket med sin gode plan og vilje. Dersom mennesket ville søke tilflukt til Ham, som er den gode, og gjøre etter hans vilje: Så ville mye av det onde menneskeskapte, falle bort.
Dessuten lærer Bibelen at hele skaperverket er fordervet fordervet etter syndefallet, som hadde kosmiske konsekvenser: " Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier" (Rom8v22-23). Dessuten skjer naturkatastrofer, både fordi Gud har satt naturkreftene til å råde, og fordi Guds tanker og vilje står over våre planer og tanker. Han kan gripe inn noen ganger, men ønsker en forutsigelig verden og at menneskene skal legge den under seg, -slik at det skjer ikke for ofte.

Det er noe sant i påstanden ovenfor: akkurat her og nå har ikke Gud ALL makt. Ordet pantokrator betyr i følge O. Søvik: 'makt over alt', ikke nødvendigvis 'all makt over alt'. Bibelen beskriver dessuten en maktovertakelse som skal finne sted:
1 Kor 15v25-28 For han skal være konge helt til Gud har lagt alle fiender under hans føtter. 26 Den siste fienden som blir tilintetgjort, er døden.. 28 Men når alt er underlagt ham, skal også Sønnen selv underordne seg Gud, som har lagt alt under ham, og Gud skal være alt i alle.

Om problemstillingen presenteres som: "Det kan ikke finnes en god Gud, fordi det er så mye ondt i verden," kan en fortelle om en kristen kunde hos barbereren som var blitt servert denne påstanden. Da han gikk ut, så han en uflidd langhåret og skjegget mann. Han ba han om å følge med inn i barbersalongen. Der sa han: 'Jeg tror ikke det finnes barberere, når noen ser slik ut med langt hår og skjegg." Da parerte barberen med at det er fordi de ikke har oppsøkt barbereren. "Nettopp," svarte mannen, slik er det i forhold til Gud også! Det skjer mye ondt fordi mennekser ikke bryr seg om å oppsøke og høre på Ham.

Mennesket skapt med en fri vilje: En kan undres over at Gud var villig til å ta risikoen ved dette, men han syntes øyensynlig at det var verdt risikoen. I stedet for en liksomverden, der ingenting vesentlig skjedde og alle var dukker i hånden til en dukkemaker, så tok Gud konsekvensen av at om mennesket frivillig kunne vende seg mot Gud, så ville det også gjøre det. Hvorfor han gjorde det kan en lure på, men mon tro om Han ikke ønsket vår frivillige tilslutning. Han ønsket at vi skulle velge å tilhøre Ham, ikke at vi måtte gjøre det! Mennesket misbrukte som kjent sin frie vilje, til å ville være sin egen Herre. Det fikk følger for hele skaperverket. Det ondes problem kan ikke henføres til at enkeltpersoner har gjort onde ting, selv om synd har negative konsekvenser -så kan vi ikke slutte andre veien! Jesus avviser dette i Joh.9v2-3


Kristendommen skiller seg fra andre religioner ved Guds nåde (C.S.Lewis). Når noen slipper fri unna mange problemer og sykdommer, skulle vi ikke i stedet se det som tegn på Guds barmhjertighet og nåde, og ikke beskylde Gud for å være urettferdig når vi må lide mens andre synes å gå fri. Jeg vet det ikke er lett, når det skjer.. Derfor er det viktig å skjelne hvorvidt mennesker spør om det ondes problem ut fra nød, eller for å sette opp en tankefelle.
Det å henføre det onde til Gud, er Satans hensikt: Gud er den eneste som er god, og Satan er bare en negasjon av Gud og hans gode vilje. (Joh.10v10). Verden er i utakt med Guds vilje. Det skapte ble lagt under forgjengelighet p.g.s. menneskets opprør mot Gud.


Det ondes problem blir heller ikke enklere om en går inn på at livet og mennesket er blitt til på tilfeldig vis, der det dukket opp som et tilfeldig biprodukt -og stadig utvikles til det bedre. Da ville feilen/problemet være Guds. Men det er et problem med å argumentere med Gud: Han er den vår tanke og fornuft kommer fra. Uten ham ville det bare være tilfeldige atomkollisjoner, som ingen kunne sette lit til. En verden som plutselig dukket opp av seg selv, uten noen ytre årsak - eller at den 'skapte seg selv: Det skal større tro for å tro på slikt
Så kan det også være at Guds kjærlighet er annerledes enn vi tenker: Hebr12,6 For Herren tukter den han elsker, og refser hver sønn han tar seg av. Vår oppfatning av kjærlighet er vel ofte vel mye preget av populær-mediene. Hva man enn mener og har opplevd av ondt, hjelper det ingenting om vi skal møte det alene. Uten at det løser problemene, kan Guds barn få hvile i at ikke noe rammer oss uten at det har vært innom Guds hjerte.

Gud skal en dag gjøre slutt på all ondskap. Gud har løst det ondes teoretiske problem på en praktisk måte: Jesus døde for all verdens synd på korset.

Innvending II. 'Kristne tror de er bedre enn andre'
A. 'Kristne tror de er bedre enn andre' -men er det ikke, de er hyklere..
B. 'Kristne tror de er bedre enn andre' -noe som gjør dem utilnærmelige og utilgjengelige for kritikk
Av disse to, tror jeg den siste er mer reell enn den første jamt over, selv om det er noen som ikke lever som kristne bør -menneskelig sett.


Hvorfor er denne holdningen utbredt? Kan det være bl.a. fordi folk med en viss religiøs kjennskap, har fått med seg fortellingen om fariseeren og tolleren. Her overfører de glatt fariseeren til å gjelde de kristne, og tolleren til å være dem selv -selv om det ikke stemmer teologisk: Fariseeren hadde ikke evne til å se egne feil og mangler, og trodde alt var greit -når han overholdt visse bud og regler. Slik har noen en lovisk tolkning av kristendom, -som kan være historisk begrunnet. Tolleren er imidlertid ærlig, og er den som folk har sympati for, selv med sine feil og mangler.
Noe som man ikke husker da, er at tolleren henvendte seg til Gud -ikke til vår slappe aksept av alt som ikke holder mål. Det andre er at man sammenligner seg med andre, noe tolleren ikke gjorde: og får en slags 'tollerfariseisme': Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som den fariseeren der.. Underforstått: da er det bedre ikke å holde seg med noen Gud, enn å være en 'prektig hykler'...
Ofte har vel folk et feilaktig inntrykk av kristne, fordi de ikke har mye fellesskap med ikke kristne, og folk ser bare 'en prektig maske på avstand'. Om vi lot noen slippe inn på oss, og lot litt av våre problemer og tilkortkommenheter og svakheter bli synlige, ville kanskje det være som sprekker i leirkaret -som Guds lys kunne slippe ut gjennom(2 Kor4v7: Men vi har denne skatten i leirkar, for at det skal bli klart at den veldige kraft er fra Gud og ikke fra oss selv). Jesus vet vi er svake og syndige, når han kaller oss for verdens lys. Men vi er avhengig av å la lyset slippe inn, slik at vi kan forvandles til Guds bilde (2Kor3v18)

Innvending III. A. Hvorfor akkurat kristendommen?
Underliggende verdi/holdning i denne innvendingen, er gjerne at verdens religioner er mer eller mindre like. De representerer alle noe godt, og kan ha ulike styrker og svakheter. Ingen kan påstås å være noe enestående..
Spørsmålet er om dette stemmer! Jesus påstår noe annet: Han sier ikke bare: jeg har den rette læren følg den. Han sier at han ER veien, sannheten og livet.
En illustrasjon: En stakkar falt i et hull, og klarte ikke komme opp av seg selv. Så stoppet en mester opp, og underviste ham hvordan han skulle klare å klatre opp. Men det hjalp ikke. Slik fortsatte det med stadig flere 'mestre og guruer'. Til slutt kom Jesus forbi, bøyde seg ned til mannen og hjalp ham opp.
Det er en forskjell på at religoner lærer hva en skal gjøre for å få et bedre liv etter døden, mens Jesus kommer og lever det livet for oss -samt overvinner døden, som den siste fiende. Mens verdens (øvrige) religionsstiftere er døde, så overvant Jesus døden, og sto opp som den første og eneste til et evig liv, der han ikke noen gang skal dø.

Innvending III.B. Hva med dem som ikke har hørt om Kristus?
I. Vi må holde fast på at Gud er rettferdig: Han vil ikke dømme noen for ikke å ha trodd på Jesus: "Synden er at de ikke tror på meg" (Joh16v9).
Dernest er det et poeng at denne innvendingen bare brukes av dem som HAR hørt:
For DEM gjelder: "hvordan skal da vi slippe unna hvis vi ikke bryr oss om en frelse som er så mye større? Den ble først forkynt av Herren og siden stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham." (Hebr2v3)
II. Det lille Bibelen sier om dem som ikke har hørt, er at Gud vil forholde dem til sin egen moralske målestokk (hva den måtte være): Rom 2v14-16: 14 For når hedninger som ikke har loven, av naturen gjør det den sier, er de sin egen lov, enda de ikke har loven. 15 De viser med dette at lovens krav står skrevet i hjertet deres. Om det vitner også samvittigheten deres, når tankene deres anklager eller forsvarer dem. 16 Dette skal bli klart den dagen Gud ved Jesus Kristus dømmer det skjulte i menneskene, slik jeg har forkynt i mitt evangelium.


OM de ikke har brydd seg om eller overholdt sin egen moralske målestokk, som alle mennesker har, så vil det være rettferdig av en hellig Gud å dømme dem for det.
Endelig så er det en ørlite smutthull, når det gjelder dem som ikke hadde hørt da Jesus døde og 'og slik gikk han bort og forkynte for åndene som var i fangenskap' (1 Pet3,19 ).
Men det som gjelder for oss, som kristne, er å være lydige i forhold til den misjonsbefalingen han har gitt oss, der han sier at han vil være med oss med all sin makt! Da vil vi framskynde Herrens komme, mens vi venter: "mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den" (2 Pet3v12a) Da vil det bli slutt på det onde, og vi vil bli Herren lik i en ny himmel og på en ny jord! "Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes ikke mer" (Åp21v1)

 

 

Stoffutvalg og bilder ved Asbjørn E. Lund s forståelse av den